söndag 2 maj 2010

Lyrik på en söndag- bokstaven F


Det är dags för en ny söndagsutmaning från Bai. Idag är det bokstaven F som är i fokus.

-

1. Frammandgjering (främmandegöring) er eit omgrep som blei brukt av dei russiske formalistane, for å markere forskjellen mellom daglegspråket og det litterære språket. Dei meinte at ein språkbrukar og lesar har lett for å få eit automatisk forhald til språket, kor gjenkjenning av ord og strukturar gjer at lesaren ikkje legg merke til kva han faktisk les. Victor Skjlovskij meinte at det litterære språket skulle marke avstand til det automatiserte kvardagsspråket, gjennom bruk av frammandgjerande verkemidler, som fekk lesaren til å leggje meir merke til forma. Eksempler på frammandgjerande verkemidler kan vere er metaforar og anna biletspråk, gjentakingar og parallellismer.Presenter eit dikt kor språket er annleis enn kvardagsspråket.

-

Gustaf Fröding skriver om "Ett grönt blad på marken" på ett språk som defintivt gör att man stannar upp och tänker till lite extra.

-

Grönt! Gott,

friskt, skönt vått!

Rik luft, mark!

Ljuvt stark,

rik saft,

stor kraft!

Friskt skönt

grönt!

-

2. Presenter eit dikt av ein diktar med namn på F.

-

Jag väljer en dikt av Nils Ferlin.

-

Jag var en av dem

som- en natt i maj

1814-

stormade Panthéon,

och kastade Voltaires benknotor

på avstjälpningsplatsen

vid Barrière de la Gare.

Det gjorde jag inte för kyrkans skull

eller för Frankrikes

utan bara för det

att jag tyckte

det var så helvetes roligt.

-

(Jag har alltid gillat den dikten... den har en hel del att säga.)

-

3. Det er mai, og i mai er vi nordmenn ekstra opptekne av fridom. Presenter eit dikt som handlar om fridom, på eit eller anna nivå.

-

Det finns många dikter som handlar om frihet- jag tycker så oerhört mycket om Bilbos sista sång av Tolkien- den - för mig får illustrera absolut frihet.

-


Bilbo's Last Song

-

Day is ended, dim my eyes,
but journey long before me lies.
Farewell, friends! I hear the call.
The ship’s beside the stony wall.
Foam is white and waves are grey;
beyond the sunset leads my way.
Foam is salt, the wind is free;
I hear the rising of the Sea.

-
Farewell, friends! The sails are set,
the wind is east, the moorings fret.
Shadows long before me lie,
beneath the ever-bending sky,
but islands lie behind the Sun
that I shall raise ere all is done;
lands there are to west of West,
where night is quiet and sleep is rest.

-
Guided by the Lonely Star,
beyond the utmost harbour-bar,
I’ll find the heavens fair and free,
and beaches of the Starlit Sea.
Ship, my ship! I seek the West,
and fields and mountains ever blest.
Farewell to Middle-earth at last.
I see the Star above my mast!
— J. R. R. Tolkein (1892 - 1973)

3 kommentarer:

snowflake sa...

Så starka dikter!
Ferlins säger mycket. :-)
Och Bilbos... oj.
Tack.

Lilla O sa...

Ferlins dikt är en av mina favoriter också. Han hade humor gubben!

Ingrid sa...

Ferlin hade verkligen humor... och Bilbos sista sång blev jag så tagen av att jag köpte en affisch med den och satte upp ovanför min säng (det var på den tiden jag hade studentrum....)