söndag 21 mars 2010

Världspoesidagen 2010


Jag börjar på ön Skyros på den grekiska ögruppen Norra Sporaderna. Bilden: Statyn över Rupert Brooke med inskriptionen "To Rupert Brooke and eternal poetry". (jag har stått invid den statyn en stjärnklar natt en gång för längesedan). Poesin är evig- visst är det så.
-
Dagen till ära väljer jag ut tre skandinaviska poeter.
-
Norge: Rolf Jacobsen (1907-1994)
-
Det var her-
-
Det var her. Akkurat her
ved bekken og det gamle nypekjerret.
Sen vår iår, rosene er bleke ennå,
nesten som kinnet ditt
den förste morgenen bak döden.
Men det kommer,
bare lyset, bare duften, bare gleden
kommer ikke.
-
Men det var her
og det var kveld og måne,
bekkesildr
sånn som nå. Ta hånden min,
legg armen der.
Så går vi da
sammen i sommernatten, tause
mot det som
ikke er.
-
Danmark: Frank Jaeger (1926-1977)
-
Liden sol
-
Liden sol i disse uger,
Februar har gjort os mindre,
Sne som tynger. Is som knuger.
Vi kan ingenting forhindre.
-
Vi kan heller ikke bede
om at maatte blive större.
Staer og mus och vinterhvede
maa paa vore vegne spörre.
-
Men maaske april vil hente
vore hjertebaal tilbage.
Sammen vil vi taalsomt vente,
liden sol i disse dage.
-
Sverige: Hjalmar Gullberg (1898-1961)
-
Jag bor vid ett rastställe
-
Jag bor vid ett rastställe, långsmalt, havsomflutet:
utsträckt hand av vildros och susande gräs
som öppnar eller knyter sig. Här är slutet
på kartan över landet, ett yttersta näs.
----
En strandremsa bara med det låga gräset
som fåglarna valde på sin pilgrimsgång.
Jag bor under vägen som går till paradiset.
O, leva i ett vingbrus och dö i en sång!

4 kommentarer:

Bai sa...

Åh, eg er så glad i Jacobsen!

Søren sa...

Hvilken fin nordisk digt-samling :-)

lustigkulle sa...

Mycket väl valda dikter. Fint om mars-tröttheten. Men Hjalmar Gullbergs fras:

"O, leva i ett vingbrus och dö i en sång!"

Den går utanpå det mesta.

Ingrid sa...

Tack! Det är fint att det finns en världspoesidag, tycker jag.